12. september 2008 19:36:35

Hadde en liten diskusjon med meg selv her om dagen angående ny mobil. Det er jo så masse fancy reklame om nye, fantastiske mobiltelefoner og jeg tenkte at " jo, jeg kunne kanskje trenge en ny en. Min gamle SE Z530I har jo begynt å bli en smule utdatert". Likevel: Det er noe som holder meg igjen: Telefonen virker forbausende godt selv etter flere års jevnlig bruk. Men altså jeg holdt på å la meg friste til å kjøpe ny.
Har nå tatt til fornuften og holder meg til min gamle så lenge det er liv i den. Hva er egentlig vitsen med å kjøpe nytt når det gamle egentlig er fullt brukbart? Hadde det faktisk litt ille med meg selv da min 25 år gamle, men akk så pålitelige kaffetrakter takket for seg for etpar år siden. Kaffen blir liksom ikke den samme med ny trakter (men det kan jo komme av hun som lager den, naturligvis). Likeså gikk det med en like gammel brødrister: Rett til resikrulering med den (brødskivene tor fyr!).
Egentlig liker jeg nok det gamle best, har jeg funnet ut. Er liksom ikke SÅ stor glede i å kjøpe nytt når man allerede har fullt brukbare produkter fra før. Eller hva?