Økonomisk krise og Klima krise = Mulighet

Det kinesiske tegnet for Krise er sammensatt av tegn for fare + tegn for mulighet.
Det er rart med det, - når vi snakker om globale kriser så får den krisa som er direkte livstruende mindre oppmerksomhet enn den som vi i vår vestlige del av verden kjenner på kroppen og opplever som truende og ubehagelige.

Global økonomisk krise og klima krise
Nå skal ikke jeg bagatellisere den globale økonomiske krisa vi står ovenfor, visst representerer dette en fare for den verdensomspennende markedsøkonomien og vil komme til å få konsekvenser for oss. Det hadde vært spennende å visst hva det var – hvilken handling / transaksjon som var den siste dråpen som fikk begeret til å flyte over eller det som fikk bobla til å sprekke. Markedsøkonomien er en økonomi som bygger på Maksimalt forbruk med en Optimal ressurs tilgang – det betyr at det er vekst, vekst og atter vekst som er drivkraften. Og ikke vekst som i vekst = livskvalitet, men vekst = kr og øre. Vi som forbrukere er drivkreftene bak veksten – det er vår kjøpekraft eller også vilje til å bruke penger som gir oss de fiktive markedsprisene. For de er faktisk fiktive – de er ikke reelle, det er derfor det har gått ”hull på boblen”. Økonomi betyr litt fritt oversatt å holde orden på husholdningen – gjøre den effektiv. Det var tenkt som et verktøy til å gjøre livet litt enklere i familien, ikke som et mål i seg selv. Et verktøy som holdt orden på hva vi hadde og hva vi trengte, så skulle vi få mer tid til å leve og til å sikre god livskvalitet for familien. Ganske smart!

Sense off urgency – opplevd hastverk
Ting henger i hop, tenker jeg. Er den økonomiske krisa noe av det som skal til for at vi i den vestlige verden får øynene opp for vårt forbruk og hva det gjør med klodens tilstand? Er dette en av mulighetene (forhåpentligvis kommer der flere) som gjør at vår Finans- og Bærekraftminister Kristin Halvorsen ser koblingen og setter i gang tiltak?
Jeg kjenner på kraften i håpet når jeg skriver dette, men når jeg tar fingrene bort fra tastaturet og tenker – Tror du virkelig det vil skje, Tone?, ….så mister jeg litt av kraften.

Men om ikke Kristin Halvorsen er politikeren som skal ”ta en Høybråthen” på klodens vegne, dvs sørge for at vi får gode virkemidler som gjør at daglig CO2 utslipp blir vanskelig og ulønnsomme for næringsliv og forbrukere og at det blir tilrettelagt for klima og miljøvennlige valg, så er det fortsatt den sterkeste drivkraften igjen:
Du og jeg – kjøpekraft! I økonomiske nedgangstider så tenker vi litt mer over forbruket vårt, og det er bra for både klima og miljø. Og om motivasjonen din er å spare penger – og ikke nødvendigvis å redde kloden – så applauderer jeg like entusiastisk. Hver gang du kjøper noe avlegger du en stemme om hva du ønsker mer av i verden. Si til deg selv; ”Trenger jeg egentlig dette? –gjør dette kjøpet meg eller andre mer lykkelig på lang sikt, gir det bedre livskvalitet?” .

Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt!