Å gjenoppdage de nære ting.....

En kveld jeg satt i sofaen og så mot bokhylla, falt blikket på en fillete perm som stod blant de andre bøkene. Jeg ble veldig nysgjerrig, og satt en stund og gjettet på hvilken bok det var før jeg gikk bort til hyllen. Det var ”Visesangboka” fra barneskolen – mer enn velbrukt.
Det var som å møte en gammel, kjær venn jeg ikke hadde sett på lenge. Med ivrige hender begynte jeg å bla – toner og ord fylte hodet mitt, bilder, lukter, lyder og smaker dukket opp ettersom minnene strømmet på fra sidene.
Filosofen og livskunstneren Arne Næss beskrev i flere av sine bøker dette med at ting kunne få ”liv” og bli ”personifisert” – bli levende for oss, slik at vi tok bedre vare på dem. Se det storslåtte i de minste ting. Det skjedde med Visesangboka for meg i sofaen akkurat der og da. Jeg ble fylt av glede og takknemlighet over min nye oppdagelse av en gammel, slitt og fillete bok. Den var så mye, mye mer enn det.

Jeg begynte å se meg rundt i stuen – var det mulig å komme i kontakt med en slik glede og nærmest lykkefølelse over andre gamle livløse ting jeg omgav meg med? Jeg begynte å se meg rundt med litt ”nye briller” på…… Jeg hadde mange gamle venner jeg omgav meg med – de hadde fulgt meg trofast gjennom alle flyttelassene i livet – noen helt fra barndommen….
En virkelig god følelse – ikke et moderne, minimalistisk hjem med flatskjerm og tilbehør, men et hjem der jeg omgir meg med ting som betyr noe for meg – ting som ikke kan kjøpes.

Så kom jeg frem til side 109 – ”De nære ting”. Sangen som jeg syntes hadde hørt ut som en salme fra Frelsesarmeen, litt trist og sunget med skjelvende gammel dame stemmer. Men nå ble teksten satt i en helt annen sammenheng for meg, ....”Gå inn i din stue. Hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær…..” Du verden – nye oppdagelser stod i kø denne kvelden. Jeg sang av hjertens fryd, og kjente både klump i halsen og tårer som rant. Fantastisk! 


”De nære ting” av Arne Paasche Aasen
Ditt sinn monne flyve så vide omkring. Det er som du glemmer de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred, du lengter bestandig et annet sted.

Dy syns dine dager er usle og grå. Hva er det du søker? Hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro, kan ingenting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue. Hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar. Finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker blant blånende fjell - kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting.


Våren og sommeren gir lyst og begjær til fornying. Det er fort gjort å tro at dette kan tilfredstilles gjennom å løpe og kjøpe nytt. For meg handlet det om å gjenoppdage verdien i de tingene jeg omgir meg med – og jeg tror at gleden og verdien av det varer mye lenger……

Ta ikke ferie fra de gode vanene - www.klimaklubben.no - Riktig god sommer!