Genmodisering eller genmanipulering av mat foregår ved at man isolerer ett enkelt gen, og overfører dette til en annen skapning. På den måten kan man endre egenskaper hos mottakeren av genet. Det vanligste formålet med genmodifisering er å gjøre en plante motstandsdyktig mot et sprøytemiddel. Andre bruksområder kan for eksempel være å gjøre en potet i bedre stand til å tåle kulde ved å sette inn et gen fra en fisk. Genteknologien kan overføre egenskaper mellom arter som ikke er i slekt (f.eks fisk og potet), og bryter dermed naturens egne barrierer.

Selges genmat i Norge?

• Foreløpig (august 2009) er ingen genmanipulerte matvarer tillatt på det norske markedet, og dermed skal du kunne være trygg på at maten du kjøper i butikken er fri for genmanipulerte ingredienser.
• Men følg med; det kan dukke opp genmodifiserte varer i norske butikker. Dersom de inneholder mer enn 0.9 prosent genmodifiserte ingredienser, skal de være tydelig merket. Dessuten har Mattilsynet avdekket at mange virksomheter har manglende eller for dårlige kontrollrutiner for å unngå ulovlig innblanding av genmodifisert materiale i sine produkter.
• En fin måte å holde seg oppdatert på, er å abonnere på Gennytt, som er et gratis nyhetsbrev om mat og genteknologi.

GMO, helse og miljø

• Genmanipulering er en ny og uprøvd teknologi, og vi vet enda ikke hvilke konsekvenser bruken fullt ut kan få. Det trengs tid og uavhengig forskning for å finne ut om genmaten er trygg.
• At genmat løser verdens matvaremangel, er en tvilsom påstand. Resultatene fra de siste 20 årene viser at GMO har bidratt minimalt til å øke avlingene, i følge en rapport fra Union of Concerned Scientists fra 2009.

Les mer:
Genmodifiserte matvarer (Matportalen.no)
Genteknologi og GMO (Agropub)
Gennytt
Nettverk for GMO-fri mat og fôr (Bygdekvinnelaget)
Failure to yield - Evaluating the Performance of Genetically Engineered Crops. Union of Concerned Scientists, 2009.
GMO’s bidrag til landbruket evaluert etter 20 år med feltforsøk og 13 år med produksjon. Bioforsk økologisk, 2009.