Alternativer til plastposen

Siden plastposer lages av den ikke-fornybare energikilden olje er det viktig å få ned bruken mest mulig. Undersøkelser viser at plastbæreposene i Norge i stor grad gjenbrukes som søppelposer, og dermed kommer til nytte. Bruk av bærenett vil likevel kunne få ned plastposebruken en god del. Dessuten kan vi få ned plastbruken ytterligere ved å kjøpe avfallsposer på rull i tynn plast i stedenfor bæreposene fra butikken, og etterspørre poser av resirkulert plast.

Hva kan du gjøre?

• Bruk plastposene mange ganger - ta med noen til butikken når du skal handle.
• Skaff deg bærenett og bruk dem.
• Slik har du handlenett tilgjengelig når du trenger dem: Husk å legge nettene tilbake på sin faste plass etter at du har tømt dem; enten det er i vesken, i bilen, på en knagg ved utgangsdøren eller lignende. Be barna minne deg på å ta med handlenettene.
• Mange butikkjeder tilbyr nå gjenbruksnett. Velg gjerne svanemerkede handlenett hvis du finner dette.
• Når du kjøper handlenett er det også viktig at du velger et som varer, og som det faller lett å bruke. Da er det for eksempel viktig at det er praktisk, og kanskje også at du synes det ser ok ut?
• Bærenett får du blant annet kjøpt i veskebutikker, gavebutikker og klesbutikker. De kan også bestilles fra Grønn Hverdag og andre nettbutikker, for eksempel: hippo.no, Lotusbarn.no, baggubag.no, enklereliv.no, akantusworld.no, giga-import.no og Naturbaby. Fairtrade-godkjente bærenett kan blant annet bestilles fra Hippo, friendsfairtrade.no, www.oria.se og www.monsoon.co.uk.
• Har du stoffrester og en symaskin? Det er ikke vanskelig å sy et bærenett.
• Vil du ha et bærenett i naturmaterialer, kan hamp eller jute være gode alternativer til den mer miljøbelastende bomullen. Det går også an å få tak i økologiske og/eller Fairtrade-sertifiserte bomullsnett.
• Handlenett av fiberspunnet polypropylen (PP) blir også kalt for ”green bags”. Denne plasttypen krever mindre energi under produksjon enn andre syntetiske materialer. Havner PP-posen i naturen blir den nedbrutt i løpet av relativt kort tid og blir til vann og CO2.
• Det finnes også gjenbruksposer til frukt og grønnsaker å få kjøpt.
• Går du tom for plastposer til restavfallet? Prøv å sortere mest mulig avfall og kjøp en rull med tynne avfallsposer, helst av resikulert plast, til resten. Dette er mye billigere og plastforbruket blir mindre fordi disse plastposene er tynnere enn bæreposene.

Fakta om engangsposene

• I Norge bruker vi rundt en milliard plastposer årlig.
• Plast lages av olje, og det trengs hele to kilo olje for å lage en kilo plast.
• Ifølge Statens forurensingstilsyn gjenbrukes 60 prosent av plastbæreposene som emballasje for restavfall fra husholdningene, og 22 prosent brukes om igjen til emballasje for panteflasker, metall, glass og klær til returpunkter.
• En plastpose som havner i naturen bruker mellom ti og hundre år på å brytes ned. På en avfallsfylling kan det ta oppimot tusen år før de blir borte.
• Flere land og byer i verden er i ferd med å innføre restriksjoner på bruken av plastposer. I tillegg til å medføre et unødvendig energiforbruk, er plastposene i mange deler av verden et gedigent forsøplingsproblem til skade for avløpssystem og dyreliv.
• Les mer om fordeler og ulemper ved forskjellige typer engangsposer på Forvirret i plastposedebatten?.