Sprøytegifter i mat

Sprøytemidlenes funksjon
Bruken av sprøytemidler fyller ulike funksjoner. Korn, frukt og grønnsaker sprøytes både under dyrking, i forbindelse med innhøsting og før produktene sendes ut på markedet. Under dyrking sprøytes det for å motvirke plantesykdommer, skadedyr og ugras. I forbindelse med innhøsting sprøytes det for å lette innhøstingen, f.eks. for å legge tilrette for maskinell innhøsting. Etter innhøsting sprøytes for å øke lagringstiden, unngå sopp og insektangrep, kort sagt for at produktet skal ta seg godt ut i butikken.

Forbudte sprøytemidler på spisebordet
Hvert år kommer over 400 000 tonn frukt og grønnsaker til Norge. Halvparten av det vi spiser i Norge er importert vare (1). En fjerdedel av grønnsakene og nesten 80% av all frukt og bær vi spiser er importert. Vi kan få kjøpt poteter fra Sør-Afrika, ananas fra Costa Rica, tomater fra Marokko, appelsiner fra Israel, kål fra Ungarn, kinakål fra Thailand, løk fra New Zealand, salat fra Costa Rica, agurk fra Chile, erter fra Kenya, brekkbønner fra Hong Kong og asparges fra Peru (2) I mange av eksportlandene finnes det i praksis ingen offisiell kontroll over bruken av spøytemidler. Det betyr at både illegale og uregistrerte pesticider kan ha blitt brukt i produksjonen. Og vi kan være sikre på at de nesten aldri har blitt testet for reststoffer av disse farlige kjemikaliene før de har nådd matbordene våre.

Her i Norge er sprøytemidler som gjør mye skade på helse og miljø forbudt, og bare cirka 120 ulike plantegifter er tillatt. Hos våre naboer i EU -landene er over 800 virksomme stoffer godkjent (3). På verdensbasis er det over 1000 stoffer i bruk i det kjemiske plantevernet (4). Mens vi prøver å begrense bruken av sprøytemidler i frukt- og grønnsaksproduksjonen, og kontrollen har gradvis blitt strengere her i landet, er omgangen med spøytemidler mer slepphendt i mange av eksportlandene, og kontrollen i disse landene er ofte dårlig.

Verdens Helseorganisasjon anslår at 3 millioner landbruksarbeidere i utviklingsland forgiftes av sprøytemidler hvert år - 20 000 av dem dør. Mens 80 % av de kjemiske midlene i jordbruket blir brukt i i-land, skjer 90% av dødsfallene i U-land.

Bruken av sprøytemidler er økende - både i Norge og på verdensbasis. Salget av plantevernmidler på verdensbasis utgjorde i 1985 over 1 kg pr. person. Det var en dobling siden 1972. I 1995 brukte vi i Norge 930 tonn plantevernmidler eller 220 g pr. person - økningen fra året før var på 70 tonn.

Helserisiko for forbrukeren
Det er påvist en lang rekke sammenhenger mellom stoffer som benyttes i kjemisk plantevern og helseskader/sykdom. Økt kreftrisiko, allergier, astma, svekket immunforsvar og dårligere forplantningsevne er kjente virkninger. Her er noen eksempler:
* I det siste har det vært mye fokusert på på såkalte hormonhermere (Gender Benders). Danmark har nylig kartlagt 1000 lovlige plantevernmidler og svartelistet 110 på grunn av syntetiske hormoner. Flere av midlene har vært vanlige i hobbyhager. Stoffer som ligner det kvinnelige kjønnshormonet østrogen tar østrogenets plass i kroppen og forstyrrer hormonbalansen. Dette hemmer sædproduksjonen og kan øke faren for testikkelkreft. Menn som spiser økologisk dyrket mat har 43 % flere sædceller enn menn som spiser vanlig mat. Det viser en undersøkelse utført ved Rigshospitalet i København (VG 4/7-96). Mistanken går i retning av plantevernmidler som inneholder hormonlignende stoffer.
* Plantevernmidler svekker også menneskets immunforsvar. En rapport fra World Resource Institute (WRI) refererer bl.a. forskning på spesielt sprøytemiddel-eksponerte populasjoner i tidl. Sovjetunionen. I Moldova hadde 80% av barna et anormalt immunforsvar og var minst dobbelt så utsatt for smittesomme infeksjoner i mage/tarm og luftveier (arb.bl.17/4-96)
* En lang rekke undersøkelser viser at barn av bønder har forhøyet risiko for å få kreft - sett i forhold til gjennomsnittet i befolkningen. Omgangen med sprøytemidler er den mest sannsynlige forklaringen.

SNT mener at helserisikoen med de enkelte midlene er godt dokumentert - og at grenseverdiene er satt slik at rester av sprøytemidler ikke representerer noen akutt helsefare. Det innrømmes imidlertid at vi vet for lite om hvordan ulike stoffer, både de vi har grenseverdier/tester for og de mange vi ikke har grenseverdi/tester for, kan virke sammen. Men SNT sier at de i dag hverken har kunnskap, metoder eller ressurser til å lage et regelverk som kan tå høyde for samvirkende effekter (Jordvett).

Synergieffekter når mennesket eksponeres for sprøytemidler kan være inntil 1000 ganger mer alvorlig enn for hvert av stoffene alene. Forskning på stoffene endosulfan, dieldrin, toxafen og klordan ved det amerikanske Tulane-universitetet viser dette. Hver for seg er disse stoffene kjent for å ha en svak påvirkning på genet som styrer produksjonen av østrogen. Når de kombineres øker skadevirkningene 500-1000 ganger.

I tillegg til dårlig beredskap for å avdekke varepartier som medfører en akutt helserisiko, er det altså grunn til bekymring for de langsiktige virkningene - både for miljøet og for helsa.

Kål fra Thailand
De siste ukene har vi fått et gratis eksempel på hvor drlig stikkprøvekontrollen til SNT virker - når det virkelig dreier seg om akutt helsefare. I begynnelsen av desember ble det tatt stikkprøver et parti kål (Yod Kana) fra Thailand i en butikk i Kristiansand. To måneder senere (!!!), 29.januar, gikk SNT ut med en advarsel. Giftkonsentrasjonen i kålen var så høy at hvis et barn spiste 33gram, ville det føre til en alvorlig forgiftning. Da var kålen solgt og spist for minst 7 uker siden.

I følge Dagsnytt inneholdt kålen 330 ganger så mye som tillatt av et soppmiddel. Dessuten ble det funnet store restmengder av sprøtemidler som er totalforbudt i Norge. Av insektmidlet Monocrodofos ble det funnet 5 mg pr. kilo. Grenseverdien er 0,2 mg pr. kilo.

Det hører med til historien at det er av det aller første gangene at SNT har gått ut med en slik advarsel. All videre import av denne kålen er stanset inntil videre.
Samlet import av frukt og grønt fra Thailand i 1996 utgjorde ca.400 tonn.

Virkninger i miljøet
Miljøvirkningene av sprøytemidler er like komplekse som for miljøgifter generelt. De alvorligste problemene knytter seg til gifter som er tungt nedbrytbare (resistente) og samler seg opp (er bioakkumulerbare) i biotopene og/eller i næringskjeden. Tungt nedbrytbare gifter kan transporteres over lange avstander. Bruken av slike midler er et globalt problem - ikke bare p.g.a. utstrakt internasjonal handel, men også fordi de fraktes med havstrømmer og vind/nedbør.

Her er et eksempel: Det er avdekket rester av 10 ulike plantevernmidler i grunnvannet i Norge - 3 av disse er hormonforstyrrende og er nå forbudt. Det er tildels snakk om høye konsentrasjoner. Tre andre hormonforstyrrende midler (24D, Aldicarp og Vinklozolin) er fortsatt tillatt, men er foreløpig ikke funnet i grunnvann i Norge (NNV/WWF).

Brasil som eksempel
I Brasil (som er ett av de 10 landene vi importerer mest fra) for eksempel, finnes det praktisk talt ikke noe kontroll med bruken av pesticider. Det finnes bare få undersøkelser av reststoffer fra pesticider i mat i Brasil. I en test der det bare ble testet for klororganiske og fosfatorganiske stoffer fant man overskridelser av grenseverdier i 2-5% av prøvene.

En eldre undersøkelse i supermarkeder i São Paolo fra 1981/82 viste at 41 prosent av de 1176 prøvene overskred de offisielle grenseverdiene. En fjerdedel av prøvene inneholdt rester fra illegale pesticider. I noen regioner i Brasil brukes det fortsatt noen av de mest farlige pesticidene som DDT og BHC (5). Forgiftingskontrollsenteret i Campinas, São Paolo, anslår at minst 280 000 Brasilianere, det vil si to prosent av befolkningen blir pesticid-forgiftet hvert år. Dette skyldes blant annet dårlig informasjon til arbeiderne og manglende beskyttelse.

I 1995 fant Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) for høye grenseverdier i brasiliansk frukt: i papaya var det nesten dobbelt så mye Prokloraz som tillatt, og en mangoprøve inneholdt store mengder Iprodion (6). I 1996 ble papayaen fra Brasil tatt igjen med høye restverdier. Gesche Torp Varran i SNT sier at de ikke har foretatt seg noe i forhold til importøren.

Sprøytemidler i EU-land
Våre naboland i EU har også en ganske annen sprøytemiddelvirkelighet enn den vi kjenner til her i Norge. Miljøheimevernet har sett nærmere på bruken av sprøytemidler i våre tre viktigste importland: Spania, Nederland og Italia (7). I Nederland bruker bøndene cirka 20 ganger mer sprøytemiddel per arealenhet enn Norge (8), spanske bønder 6 ganger så mye, italienerne 7 ganger så mye (9). Det er først og fremst det kalde klimaet her i nord som gjør at vi har færre skadegjørere å hanskes med - og dermed har mindre behov for sprøyting.

Likevel øker bruken av sprøytemidler i Norge, til tross for handlingsplaner som skal redusere giftbruken. I 1995 brukte vi 158 tonn mer sprøytemidler enn i 1994. Fra 1994 til 1996 økte bruken av plantevernmidler i Norge med 20%. Gal bruk av sprøytemidler fører også til at det er for høye restverdier i en del norskprodusert frukt og grønt.

"Postharvest"- sprøytet etter innhøsting
Sprøyting etter innhøsting kalles "postharvest" og har som formål å øke lagringstiden. Hvis varene sprøytes etter at de er høstet inn, er det større sannsynlighet for at de vil gi restmengder i maten. Det er også rester et soppmidler og insektsmidler fra postharvest sprøyting som oftest avdekkes i stikkprøver.

I en video laget av JOF (Japanese Offspring Fund)(10) vises blant annet hvordan Del Monte Bananer fra Costa Rica blir dyppet i et Benomyl-bad etter innhøsting. Norge importerte 24.000 tonn bananer fra Costa Rica (11) i 1996.

Om akkurat den bananen jeg spiste i lunsjen har blitt behandlet med postharvest pesticider eller om den inneholder reststoffer, er det ingen som kan fortelle meg. Etter å ha sett videon fra JOF vet jeg at det amerikanske eplet jeg kjøpte kan ha blitt sprøytet i 20 minutter med Tiabendazol før det har blitt vokset, pakket ned og sendt ut fra lager. I fjor importerte vi 1.309.042 kg epler fra USA.

Men det er ikke bare for bedre lagring produsentene bruker sprøytemidler: I USA, Japan og Australia er det vanlig å sprøyte potetåkeren med Diquat for å lette innhøsting. I Sveits og Tyskland behandles potetene med klorprofam etter innhøstingen for å hindre dannelse av groere. Det samme gjøres her i Norge med poteter til industriell bruk (potetchips, pommes frites).

Bruk av pesticider etter innhøsting er ikke ønskelig, men heller ikke forbudt. Ifølge WTO (World Trade Organization) kan vi ikke nekte import av produkter som er blitt sprøytet etter innhøsting når disse midlene er internasjonalt godkjente.

Klororganiske sprøytemidler
Klororganiske sprøytemidler hører til blant de mest problematiske. Det snakkes om "the dirty dozen". Midler som DDT, Dieldrin og Lindan brytes sakte ned i naturen og forgifter nervesystemet. En nyere undersøkelse av EPAs National Institute of Environmental Health Science viser også at klororganiske pestisider som soppmidlet Vinklozolin oppfører seg som hormonhermere allerede i lave konsentrasjoner. Et nedbrytingsprodukt av Vinklozolon ga deformerte mannlige kjønnsorganer hos rotter. Rester av Vinklozolon er et problem i norsk salat, gulrøtter og jordbær.

Tidligere har man funnet alligatorer med samme avvik i områder som var forgiftet med DDT og Dicofol. Også andre studier av klororganiske pesticider har vist hormonforstyrrende effekter hos dyr (12). Vi vet foreløpig lite om hvordan disse stoffer virker på mennesker.

Kontrollen i Norge
Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) tar ca 3000 stikkprøver i året av norskprodusert og importerte frukt og grønnsaker og sjekker om de overskrider maksimumsverdiene. Testen gjennomføres ved at hele frukten eller grønnsaken homogeniseres i en food-processor. Vi får altså ikke vite om gifta sitter i skallet eller i fruktkjøttet på f.eks. en banan.

I 1996 ble det tatt 1245 prøver av norske og 1690 prøver av importerte produkter. Stikkprøvene fanger bare opp en forsvinnende liten del av de over 400 000 tonn frukt og grønnsaker vi importerer hvert år. Gjennom analysene kan de finne rester av ca 120 ulike plantevernmilder. Men når analyseresultatene foreligger, er varene forlengst solgt og spist.

SNT kan holde tilbake senere partier av samme vareslag fra samme sted, trekke tilbake importtilatelse eller skrive et brev til landbruksmyndighetene. Tilbaketrekning av importtilatelse brukes sjelden. Inntil den thailandske kålen dukket opp i januar, var mange år siden SNT sist hadde trukket tilbake en importtillatelse !!! Oppfølgingen etter at overskridelser er påvist og importtilatelsen trukket tilbake er mildt sagt mangelfull. Ingen kan si sikkert at importen stoppes og at samme vare ikke dukker opp igjen. Kontrollsystemet gir altså ingen reell garanti mot import av mat med rester av farlige plantevernmidler.

I 1995 fant SNT reststoffer fra 48 ulike plantevernmidler i importerte frukt og grønnsaker. Bare 21 av dem var tillatt brukt i Norge, 27 er ikke godkjent (13). Det betyr selvsagt ikke at alle er like farlige for helse og miljø, eller at alle funn overskrider en eller annen grenseverdi. I følge SNT er det restverdier i 15% av alle prøver, men dette er ikke helt reelt. Tidligere fikk SNT bare rapport fra Pesticidlaboratoriet når funn overskred 50% av grenseverdien. I dag rapporteres alle funn over 20% av grenseverdi. Fortsatt vil det være påviselig giftrester i mer enn de 15% som rapporteres.

I 1996 var det overskridelser av grenseverdiene i ca. 40 prøver. Overskridelsene gjaldt 18 forskjellige sprøytemidler - hvorav 7 ikke er godkjent i Norge. Andelen av overskridelser er økende - fra 1,2%av prøvene i 1995 til 1,5% i 1996.

Landbruksdepartementet mener imidlertid at vi bør akseptere at "stoffer som ikke er tillatt brukt i norsk landbruk, kan behøves under andre klimatiske forhold og følgelig kan gi rester i varer som eksporteres til Norge" (14). Næringsmiddeltilsynet har funnet overskridelser av maksimumsverdiene i 1,5 prosent av frukt- og grønnsaksprøvene. De mener at "overskridelsene i de fleste tilfeller har vært moderate og ikke helsefarlige". (15) "Det kan bety at stoffet er brukt feilaktig i forhold til de godkjente bruksbetingelsene og at innholdet derfor er høyere enn nødvendig." (16)

SNT har også et opplegg for hasteanalyser (24 timer). Dette blir brukt når det er sterke mistanker om overskridelse av grenseverdier eller når SNT har fått et forvarsel om partier som er avvist f.eks. i Sverige og som forsøkes videreeksportert til Norge.

Det er også et poeng hvor stikkprøvene tas. SNT har framstilt det som et framskritt at flere prøver nå tas i butikkene. Fra et forbrukersynspunkt er det heller et langt skritt tilbake. Det reduserer ytterligere mulighetene for at et vareparti som er helseskadelig skal kunne stanses før det kommer bordet og blir spist.

Råd til forbrukerne
* Spis mer lokalt produserte, økologiske produkter og finne fram til lagringsmuligheter for slike varer hjemme.
* Avstå fra matvarer som ikke hører årstiden til. Kjøper vi frukt og grønt som ikke er sesongens, er det større fare for at varene er produsert i drivhus (større sprøytemiddelbruk) eller på andre siden av kloden. Stor avstander til produsenten fører til mer bruk av konserveringsstoffer, mer forurensning gjennom transport, mindre informasjon om produksjons- og etterbehandlingsmetoder.
* Unngå å kjøpe produkter fra land som vi vet er lite restriktive med bruk av pesticider
* Unngå produkter fra land/produsenter som vi vet sprøyter maten etter innhøsting.
* Krev at butikken fører økologisk dyrket frukt og grønt.
* Still spørsmål om sprøytemiddelrester før du handler. Det er ikke sikkert du får fornuftige svar, men når mange spør gir det inntrykk av at mange er opptatt av sprøytemidler. Slik skapes et forbrukerpress som forplanter seg videre til kjeder og importører.

Vi bør ikke la oss friste av utseende; synet kan bedra: de fineste eplene og tomatene er sannsynligvis blitt oftest behandlet med sprøytemidler.

Krav til Statens Næringsmiddeltilsyn
* Kontrollen må holde produkter som overskrider grenseverdiene unna markedet. Det må gjøres flere hasteanalyser av partier der det er mistanke om eller erfaring for overskridelse av grenseverdiene, slik at partier kan stoppes på importlageret - før videre distribusjon.
* Antall stikkprøvekontroller må trappes ytterligere opp og da først og fremst på importlageret.
* Hastekontroller (24 timers analyser) må brukes langt oftere i forhold til varegrupper og opphavsland som, utfra erfaringer fra stikkprøver, viser seg å være spesielt problematisk.
* Oppfølgingen etter påviste overskridelser må styrkes betydelig og reaksjonstiden må reduseres for å gi forbrukerne et reelt vern.
* Straks analyseresultatet viser overskridelse av grenseverdier, må partiet holdes tilbake og tillatelse til fortsatt import trekkes tilbake.
* Partier som overskrider internasjonale grenseverdier må destrueres for å hindre videreeksport til tredjeland.
* En rekke hjelpestoffer fra plantevernmidler i maten har også hormonforstyrrende effekt. Derfor bør frukt og grønt også testes for disse stoffene.

Kilder og referanser
1. Statens ernæringsråd, Noregs offisielle statistikk: jordbruksstatistikk 1994, tabell 5.3.: "Totalt forbruk av matvarer og kor mykje av dette som er produsert i Noreg. 1970, 1975, 1979 og 1988-1994."

2. Statistisk Sentralbyrå, utenrikshandel. "Import av frukt og grønnsaker, 1995".

3. Aftenposten, May Britt Brøyn, 12.6.96, "Fagre målsetninger til tross: Giftbruken øker".

4. SNT "Fremmedstoffer og smittestoffer - holder maten mål?"

5. Barbara Dinham, "The Pesticide Hazard", The pesticide trust, 1993

6. SNT nærkontakt 3/95 og 5/95.

7. Statistisk Sentralbyrå, Import av frukt og grønnsaker i 1995, i mill.kroner.
Våre 10 viktigste importland er:
1 Spania (441mill/kr), 2 Nederland (298 ), 3 Italia (292), 4 USA (254), 5 Sør-Afrika (104), 6 Panama (102), 7 Sverige (92), 8 Brasil (90), 9 Marokko (86), 10 Belgia (85).

8. Landbruksdepartemenet, "Plantevern og norsk mat", 1993

9. Econet AS, "Miljømæssige konsekvenser ved produktion af danske og udenlandske grønsager og frugt", sept. 1995

10. Japanese Offspring Fund "Danger og postharvet pesticides", video

11. Statistisk Sentralbyrå, "Importtall for frukt og grønnsaker, 1965"

12. Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA-rapport "Hormonforstyrrende stoffer i miljøet- en oversikt over kunnskapsstatus", 1995

13. Kilde: SNTs undersøkelsesresultater for frukt, bær og grønnsaker, 1995 og Planteforsks liste over godkjente plantevernmidler, ajour pr 22.3.1996. Se også vedlagte liste.

14. Lanbruksdepartementet, "Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler", del I, s.28, 1990

15. Informasjon fra Næringsmiddeltilsynet, "Rester av plantevernmidler i matvarer", sept. 94

16. Statens Næringsmiddeltilsyn, SNT-rapport nr.14/1994

17. SNT-rapport 14/1994: "Maksimumsverdiene er satt ut fra en helsemessig vurdering av akseptabelt daglig inntak (ADI) av de enkelte stoffene foretatt av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og en vurdering av lanbrukets behov for effektiv bekjemping av skadegjørere fra Fns matvare- og landbruksorganisasjon (FAO)."

18. John McLachlan, University of Tulane, New Orleans, 1996 (resultatene fra undersøkelsen er også offentliggjort i SCIENCE juni/96

19. Artikelserie. Scientific Certification Systems, James P.Knutzon, 1817 Hamilton Lane, Escondido, California 92029. Tlf: 510 832 1415.:

20. Kilde: Japanese Offspring Fund, Junichi Kowaka,"Issues on pesticide pollutions"

21. "The Dirty dozen": DDT, "drinene" (Aldrin, Dieldrin og Endrin), EDB (Etylendibromid), klordan/Heptaklor, Paration, Paraquat, 2,4,5-T, Klordimefon, DBCP (Dibromokloropropan), HCH/Linadan, Toxafen og PCP (Pentaklorfenol). Fra boka "Breaking the pesticide habit".